---LIFE---
- 27.nov.2011 kl.23:07 i Blogg
- Ingen kommentarer

- 27.nov.2011 kl.23:07 i Blogg
- Ingen kommentarer
- Permalenke
- Tips en venn
Dette er bloggen hvor du kan dele bekjenelser og lese andres, og være 100% anonym. Send din bekjennelse til makeyourconfession@gmail.com
det er på tide å komme seg videre i livet og glemme deg
Jeg kjenner deg ikke.
Jeg vet ikke hvem du er eller hvem du kommer til å bli.
Jeg vet ikke hvordan du ser ut
Det jeg vet er at du er det vakreste jeg vet
Gleder meg til du blir født
Gleder meg til alle minnene vi skal skape sammen
Har du lyst til ål hjelpe til med å få i gang denne bloggen? Håper det :) Dette er en blogg som er 100% avhengig av leserne. Her kan lesere dele med andre de har på hjertet (enten det er frustrasjon eller glede). Som dere ser så er det allerede kommet inn noen historier og bekjennelser. Men tar litt tid å få i gang aktiviteten her så jeg håper noen av dere har lyst til å bidra.
Her har du muligheten til å være 100% anonym hvis du ønsker det, men ønsker du at jeg linker til bloggen din så gjør jeg det og. Send e mail til makeyourconfession@gmail.com.
Tiden leger alle sår
Husk at det tar tid å bearbeide kjærlighetssorg. Noen trenger bare en måned, eller 3 måneder, mens andre trenger år. Gi deg selv tid til å komme over det. Ikke motarbeid følelsessvingninger. Man er ikke alltid bare nede eller bare oppe. Ikke føl deg skyldig hvis du har et øyeblikk av glede eller lettelse.
Aller viktigst: husk på at dette går over. Det gjør faktisk det! En eller annen gang tar sorgen slutt, og du kan tenke tilbake på forholdet og være glad for det du lærte av det og de opplevelsene og følelsene dere delte. Det finnes mange som vil ønske å være glad i deg og ta vare på deg! Som det sies: det er mange fisker i havet...
Og husk hva et annet ordtalet sier: Etter regn kommer solskinn!
kilde: ung.no
Jeg elsket deg over alt på jord. De myke leppene dine mot mine. Den gode lukten av deg. Jeg elsket når du holdt rundt meg og jeg følte meg så trygg. Du sa du alltid kom til å elske meg. At du trodde du hadde elsket noen før, men at det ikke kunne sammenliknes med hva du følte for meg. Vi har opplevd mye godt og mye vondt sammen, og du har alltid stått der ved min side. Jeg var sikker på at du var mannen i mitt liv.
Men en dag så sluttet du å bry deg. Du mistet respekten for meg og brydde deg ikke om noe jeg sa. Du kom ikke hjem på nettene. Du greide ikke se meg inn i øynene lenger. Jeg holdt ut med deg i flere år selvom du ikke brydde deg, i håp om at du en dag skulle bli den gutten jeg forelsket meg i igjen. Men til slutt ga jeg opp.
Og se deg med en annen nå knuser meg for jeg elsker deg fortsatt.

Jeg var på vei hjem en lørdagskveld. Jeg hadde vært hos en kompis og tatt noen øl. På veien møter jeg en gutt som begynner å snakke til meg. I starten overser jeg han, men ettersom han ikke gir seg så gir jeg etter. Han er litt høyere enn meg, maskulin og på min alder. Det er 7 år siden nå men jeg kan huske ansiktet hans fortsatt. Det mørke håret, de grønne øynene og den lyse huden. Det er bare 5-10 min. til jeg var hjemme, og han slår følge med meg. Vi går inn i en rolig gate der det er mørkt og stille. Han tar tak i hånda mi. Drar meg inn i en bakgård og holder meg fast. Han kysser meg på halsen. Jeg kjenner de sterke hendene hans som holder meg fast og jeg skjønner at han er mye sterke enn meg. Jeg har ikke sjans til å komme meg løs. Jeg blir helt frossen av skrekk og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg innser at hvis jeg kjemper i mot så vil jeg ikke ha en sjans. Jeg spiller med og kysser han tilbake. Jeg kjenner at grepet hans blir svakere og jeg benytter muligheten. Jeg sparker han og løper av gårde. jeg hadde flaks for jeg kom meg unna.
Alle voldtektene som skjer i Oslo om dagen får meg til å tenke på hvor heldig jeg var. Så pass på hverandre alle sammen!

don´t just stand there watching your dreams, follow them
25, Oslo
Dette er bloggen hvor du kan dele bekjenelser og lese andres, og være 100% anonym. Send din bekjennelse til makeyourconfession@gmail.com